Da jeg fant ut at jeg skulle skaffe meg hund kom jeg over rasen Coton de Tulear i et TV-program. Jeg skjønte med det samme at jeg hadde funnet rasen jeg skulle ha. Jeg ønsket med en hund med mye pels, som var passe liten så jeg kunne ha han med inn på fly siden jeg reiser endel.  At den var allergivennlig og røytefri var jo et stort pluss. Så startet letingen på nettet etter oppdrettere i Norge. Og etter litt titting fant jeg Tidelidee's kennel og Liv Anne på Fetsund. Etter å ha studert hjemmesiden i alle retninger - hadde jeg bestemt meg. Jeg ville ha en hund fra henne. Så etter litt emails frem og tilbake dro jeg på besøk til henne for å hilse på henne og hundene. Vi kom godt overens og jeg fikk sette meg på venteliste. Da hennes hund nr.3 skulle ha valper var jeg først i køen og kunne fritt velge valp. Så da jeg fikk bilde av de fire valpene var jeg snar å sende spørsmål om den med mest flekker var en hanne. Og det var han og Lucifer ble min:-)

Da jeg tre uker etterpå var på besøk for første gang ble jeg helt betatt av hans søster Satine som nå bor i Danmark. Hun var veldig kosete og suttet på hånden min. Lucifer var mest interessert i og sove...MEN da jeg skulle hente han hjem 1.november 2006 var det love i luften. Vi fikk supergod kontakt og siden har han vært mor sin gullklomp Kunne ikke valgt en bedre hund!

Lucifer er et latinsk navn som betyr «lysbærer». Populært har navnet blitt brukt som en betegnelse på satan .

Lucifer er tradisjonelt en fallen engel , opprinnelig nærmest Gud , men deretter identifisert med Djevelen.

Navnet Lucifer er latin , sammensatt av to ord, lux (= lys, genitiv lucis) og ferre (=bære, å bringe), i betydningen «lysbæreren». Opprinnelig var navnet knyttet til planeten Venus .

Lucifer opptrer i gresk mytologi som Phosphoros, «den som bringer daggry», og er benyttet av poeter for representere Morgenstjernen.

Ordet «Lucifer» finnes ikke i de fleste moderne oversettelser av Bibelen . Lucifer er Hieronymus ' direkte gjengivelse i hans latinske oversettelse av Bibelen, Vulgata(på 300-tallet ), fra den tidligere greske oversettelsen Septuaginta. I den sistenevnte betyr phosphoros bokstavelig «lysbæreren», en frase fra Jesajas bok 14:12. Her mener mange at det er benyttet for å referere til den babylonske kongen ved en av hans populære og ærbødige titler. Imidlertid har mange tolket det dithen at teksten også kan referere til Djevelen. I Peters brev og Johannes' åpenbaring brukes også ordet Lucifer om Kristus , Vera lucifer, den sanne morgenstjerne.

I henhold til perspektivet til den kristne tradisjonen på 400-tallet ble Lucifer sett på som Guds nestkommanderende. Lucifer var plassert høyest i himmelens hierarkiske system, men ble motivert av stolthet og grådighet til å gjøre opprør mot Gud, og ble kastet ut av himmelen, fulgt av en tredjedel av englene. Denne tradisjonen ble tatt i bruk i middelalderens religiøse diktning, og videreført av Dante og Milton . Som en følge av dette har populærkulturen, identifisert navnet med Satan, jamfør Sandman .

Enkelte mener at disse trosforestillingene står i motsetning til den lære som Jesus Kristus sto for ved å forfremme Satan og Lucifer til posisjoner og makt som ikke er støttet av Bibelen. Moderne konsepter av Satan og Lucifer kommer fra fiktive skjønnlitterære verk som Dantes Den guddommelige komedie og John Miltons Det tapte paradis snarere enn fra Bibelen selv.