Kunne jeg trygt gå barfot i hagen.

Leiligheten min kunne vært teppelagt i stedet for flislagt og laminert…

Alle overflater, klær, møbler, og bilen ville være fri for hår.

Når dørklokken ringte, ville det ikke høres ut som jeg hadde kennel.

Når dørklokken ringte, kunne jeg komme til døren uten å vasse gjennom lodne kropper som prøver å komme først.

Jeg kunne sitte på sengen og sofaen min hvordan jeg vil, uten å ta hensyn til hvor mye plass flere pelskropper trenger for å ha det komfortabelt.

Jeg ville ha penger... Og ingen skyldfølelse for å dra på en ordentlig ferie.

Jeg hadde sluppet å være på fornavn med veterinærer og finansiere utdannelsen til deres ennå ikke fødte barnebarn.

De mest brukte ordene i mitt vokabular ville ikke være SITT, NED, KOM, BLI og la ham/det/hun være.

Hjemmet mitt ville ikke være delt opp i soner med babygrinder og stengsler.

Mitt hjem ville ikke sett ut som en barnehage med leker overalt.

Lommene mine ville ikke inneholde ting som, godbiter, bæsjeposer og ekstra bånd.

Jeg trengte ikke lenger stave ord som b-a-l-l, t-u-r, b-i-l, m-a-t.

Jeg ville ikke hatt like mye løv inni leiligheten som utenfor.

Jeg ville ikke se rart på de som syns at en katt vil binde dem for mye.

Jeg ville sett frem mot våren og høsten i stedet for å frykte søle sesongene.

Jeg hadde sluppet å svare på spørsmålet:

”Hvorfor har du så mange hunder? ”eller” hvor mange hunder har du egentlig?” fra folk som aldri vil ha den gleden i sitt liv å vite at de er betingelsesløst elsket av noen så nær en engel som det går an å komme.. .

Så tomt livet mitt ville vært…