1. Mitt liv varer mange år. Tenk deg om før du adopterer meg.

2. Gi meg tid til å forstå, hva det er du egentlig forlanger av meg.

3. Gjør meg tillitsfull – du er hele mitt liv.

4. Vær ikke sint på meg lengre tid om gangen og sperr meg ikke   inne som straff.

5. Du har arbeidet ditt, fornøyelsene dine, vennene dine. Jeg har bare deg.

6. Snakk med meg – selv om jeg ikke forstår dine ord, så forstår jeg når din stemme gjelder meg.

7. Husk at jeg aldri glemmer hvordan du behandler meg.

8. Slå meg ikke – mine tenner kan med letthet knuse din hånd, men jeg bruker ikke min makt.

9. Ta deg av meg når jeg blir gammel eller syk – jeg vil også alltid være der for deg.

10. Enhver atskillelse fra deg betyr sorg for meg. Alt blir lettere fordi at jeg har deg. Jeg elsker deg.

14.mai 2010

He is strong, handsome and has eyes to make you melt.
He is intelligent, streetwise and well known around the
neighbourhood. He would lay down his life for me, protect me, and even fight for me. He loves me beyond measure, unconditionally and he shows it at home AND in public! He is relaxed, but playful... sleepy but loving. And he never answers back. Well almost never!
I love my coton

Kunne jeg trygt gå barfot i hagen.

Leiligheten min kunne vært teppelagt i stedet for flislagt og laminert…

Alle overflater, klær, møbler, og bilen ville være fri for hår.

Når dørklokken ringte, ville det ikke høres ut som jeg hadde kennel.

Når dørklokken ringte, kunne jeg komme til døren uten å vasse gjennom lodne kropper som prøver å komme først.

Jeg kunne sitte på sengen og sofaen min hvordan jeg vil, uten å ta hensyn til hvor mye plass flere pelskropper trenger for å ha det komfortabelt.

Jeg ville ha penger... Og ingen skyldfølelse for å dra på en ordentlig ferie.

Jeg hadde sluppet å være på fornavn med veterinærer og finansiere utdannelsen til deres ennå ikke fødte barnebarn.

De mest brukte ordene i mitt vokabular ville ikke være SITT, NED, KOM, BLI og la ham/det/hun være.

Hjemmet mitt ville ikke være delt opp i soner med babygrinder og stengsler.

Mitt hjem ville ikke sett ut som en barnehage med leker overalt.

Lommene mine ville ikke inneholde ting som, godbiter, bæsjeposer og ekstra bånd.

Jeg trengte ikke lenger stave ord som b-a-l-l, t-u-r, b-i-l, m-a-t.

Jeg ville ikke hatt like mye løv inni leiligheten som utenfor.

Jeg ville ikke se rart på de som syns at en katt vil binde dem for mye.

Jeg ville sett frem mot våren og høsten i stedet for å frykte søle sesongene.

Jeg hadde sluppet å svare på spørsmålet:

”Hvorfor har du så mange hunder? ”eller” hvor mange hunder har du egentlig?” fra folk som aldri vil ha den gleden i sitt liv å vite at de er betingelsesløst elsket av noen så nær en engel som det går an å komme.. .

Så tomt livet mitt ville vært…